Eventyret om Alice i eventyrland er manges favoritt og har blitt gjengitt både på lerretet og på teaterscenen mange ganger. Det finnes mange tolkninger av dette fantastiske eventyret som er skrevet av forfatteren Lewis Carroll. En av de mest berømte figurene i fortellingen er den hvite kaninen med klokken i labben, dette til tross for at han ikke dukker opp så veldig ofte i fortellingen. Men det er kaninen som vekker Alice sin nysgjerrighet i begynnelsen av eventyret, der han løper rundt, stopper opp og ser på lommeuret sitt og har fryktelig dårlig tid! «I’m late! I’m late! I’m late!» sier han synlig stresset og nervøs. Alice følger ham ned i kaninhullet og ender dermed i en eventyrverden av de sjeldne.
Kaninen stresser opp stemningen en del og denne redselen om å komme for sent er kanskje det vi reagerer på og husker. Det er jo egentlig ikke så rart, for de fleste av oss kjenner vel igjen stresset som kommer med alle tingene som helst skulle vært gjort i går! Tiden blir jo også noe magisk i fortellingen her, ettersom vi vet at Alice har forsvunnet fra virkeligheten og vi lurer på om tiden står stille på overflaten, eller om noen kanskje leter etter henne. Senere dukker kaninen opp i teselskapet til den gale hattemakeren, hvor han proklamerer at lommeuret til kaninen går to dager for seint, og ødelegger det til slutt.
Kaninen er kanskje et symbol på tiden, og driver historien framover ved å gi oss en følelse av at vi må videre hele tiden. Alice i eventyrland blir jo omtalt som en barnebok, men er en flott og givende fortelling også for voksne, og har en hærskare av fans over hele verden. De fleste har nok stiftet bekjentskap med Alice igjennom Disneys filmversjon fra 1951. Men mange fikk øynene opp igjen for eventyret etter å ha sett Tim Burtons tolkning av Alice i hans film fra 2010, som også dro med seg nye generasjoner inn i Alice i eventyrlanduniverset. I hans film jobber fortsatt kaninen for dronningen, men han er i tillegg en del av motstandsbevegelsen i filmen og hjelper Alice i sin kamp mot den onde dronningen.