En litteraturforening kan bygges opp på mange måter. Fellesnevneren er at den fungerer som en samlingsplass for litteraturinteresserte. Litteraturforeningen skal være et sted hvor man kan utveksle boktips og meninger om det man har lest. Noen litteraturforeninger møtes fysisk med jevne mellomrom og arrangerer foredrag, debatter og andre relevante arrangementer med litterære tema. Andre foreninger har kun en nettside eller et nyhetsbrev hvor man får informasjon om nye bøker og boktips innenfor visse temaer. En litteraturforening kan ta for seg bøker i mange ulike sjangre og kategorier, mens andre spisser seg inn mot enkelte forfattere eller målgrupper. Å lese er en viktig del av utviklingen vår uansett hva slags litteratur vi leser. Å dykke ned i et annet univers, identifisere seg med karakterene og leve seg inn i scener setter kreativiteten og fantasien i sving enten du leser science fiction, krim, kjærlighetsromaner eller sakprosa. Her ønsker vi å gi deg informasjon om hva som rører seg i det litterære miljøet, boktips om nye og gamle utgivelser og inspirasjon til å lese og lære om livet og verden i Camilla Colletts ånd.
Kvinneforkjemperen Camilla Collett
Mange litteraturforeninger for kvinner er inspirert av Camilla Collett. I tillegg til å være forfatter var hun også sterkt engasjert i kvinnesaken, og hennes meninger om kvinners rolle i samfunnet går som en rød tråd gjennom det meste hun har skrevet. Hun tok også opp mange temaer det ikke var vanlig for kvinner å skrive om, som prostitusjon, dyrevern, og livet som enke. Hun var mer opptatt en kvinnesyn enn politikk, og var en viktig inspirasjon for kvinnebevegelsen i Norge.
Læseforening for Qvinder
Læseforening for Qvinder ble opprettet i Kristiania i 1874. En av initiativtakerne bak denne litteraturforeningen var Camilla Collett, som var inspirert av en liknende leseforening hun hadde sett på reise i København. Hun mente at norske kvinner hadde bruk for en liknende gruppe hvor de kunne lese og diskutere bøker. Camilla Colett var svært opptatt av å styrke kvinners selvtillitt og stilling i samfunnet og mente at litteratur bidro til opplæring og utvikling som et viktig ledd i kvinners frigjøring. Eller som hun selv uttrykte det – ”oplysning, aandsdannelse og udvikling”. Etterhvert arrangerte foreningen også foredrag med både kvinnelige og mannlige foredragsholdere. På denne tiden i Kristiania var det veldig uvanlig at kvinner samles på denne måten i en leseforening. Mange var skeptiske og kritiske, men leseforeningen hadde også mange støttespillere av begge kjønn. Og siden den gang har svært mange litteraturforeninger og lesegrupper blitt opprettet i Camilla Colletts navn og ånd, enten for kvinner eller med fokus på kvinnelige forfattere, kvinnesaker eller kvinnelitteratur.
En av våre største forfattere
Jacobine Camilla Collett ble født i 1813 i Kristiansand. Hun vokste opp på Eidsvoll som datteren til en sogneprest. Pikenavnet hennes var Wergeland, og broren hennes var den kjente Henrik Wergeland. Hun skrev både romaner, essay, reisebrev, artikler og sakprosatekster. Det meste ble utgitt anonymt da det var svært utvanlig at kvinner satte sitt eget navn på litteratur på den tiden. En av de mest kjente romanene hennes er Amtmandens Døtre som ble utgitt i to deler i 1854-1855. Her møter vi amtmannens fire døtre som skal velge ektemann. Tre av døtrene velger ektemann etter fornuften, mens den fjerde følger hjertet og gifter seg med en fattig prest. Ingen av dem ender opp lykkelige. Temaet i boken er kvinners begrensede muligheter for å påvirke hvordan livet blir, og at man hadde dårlige forutsetninger for å bli lykkelig i et ekteskap uansett hva man valgte.