En leseforening er en fin måte å møte andre litteraturinteresserte. Slike foreninger er ofte knyttet til et lokalt sted og kan være en hyggelig sosial møteplass i nærområdet. Mange leseforeninger er svært aktive med møter, foredrag, turer og andre sosiale arrangementer hvor man kan diskutere bøker og litteratur med likesinnede. I tillegg er det en fin arena hvor du kan få boktips og utveksle meninger og tolkninger av bøkene du leser. Men du har kanskje lagt merke til at mange leseforeninger har beholdt den gamle måten å skrive ordet på? Det finnes nemlig flere leseforeninger som fortsatt skriver navnet sitt med «læseforening» på den gammeldagse måten. Det er stort sett én av to grunner til det.
Camilla Colletts Læseforening for Kvinder
Mange leseforeninger er inspirert av Camilla Collett som var med på å starte Læseforening for Kvinder i Kristiania i 1874. Dette var en av Norges første leseforeninger for kvinner, og ble sett på som veldig kontroversielt og uvanlig på denne tiden. Camilla Collett var en kjent forfatter og skribent, men hun er like kjent for sitt brennende engasjement for kvinnesaken. Hun startet Læseforening for Kvinder for å gi kvinner tilgang til litteratur fra andre land enn Norge. Foreningen ble en møteplass hvor de kunne diskutere litteratur, men også andre temaer som kvinners stilling og rolle i samfunnet. Den andre årsaken er at noen leseforeninger har røtter som går mange år tilbake. «Læseforening» var en vanlig måte å skrive ordet på da det norske språket var under sterk innflytelse av det danske. Flere leseforeninger med en lang historie har valgt å beholde den gamle skrivemåten for å hedre de opprinnelige tradisjonene og verdiene foreningen er bygget på.
Kvindernes Læseforening i Porsgrunn
Noen ganger kan det være en kombinasjon av de to grunnene vi har vært inne på. Et eksempel på det er Kvindernes Læseforening i Porsgrunn. Denne leseforeningen startet som en forening kun for kvinner allerede i 1898. At de var inspirerte av Camilla Colletts Læseforening for Kvinder kommer tydelig frem i jubileumsboken som ble gitt ut ved hundreårsjubileet i 1998. Der kan vi lese at også Kvindernes Læseforening i Porsgrunn møtte mye kritikk. Men grunnleggerne var opptatt av styrke kvinners stilling og rettigheter i landet og kjempet for foreningen. Dette var svært modig da kvinner fortsatt ikke hadde fått stemmerett da foreningen ble stiftet og hadde lite de skulle ha sagt. Allmenn stemmerett ble først innført i 1913. Kvindernes Læseforening i Porsgrunn er fortsatt en aktiv medlemsforening som er åpen for alle kvinner som interesserer seg for litteratur. De siste årene har de også sluppet inn menn på arrangementer, foredrag og kåserier. Du kan lese mer om denne foreningen her: https://leseforeningen.wordpress.com/
Det Kvindelige Læseselskab i Fredrikstad
Et liknende eksempel er Det Kvindelige Læseselskap som ble startet i Fredrikstad i 1991. Selv om historien til denne foreningen ikke er like lang er de tydelig inspirerte av de kontroversielle kvinnelige Læseforeningene som dukket opp i Kristiania, København og etter hvert Porsgrunn. Da leseforeningen ble stiftet identifiserte de seg med verdiene og ideologien til Læseforeningen for Kvinder i Kristiania. Et av målene til foreningen var å inspirere til lesning og fremme interessen for og kjennskap til litteratur. Foreningen tok den gamle skrivemåten og ble en kjempesuksess. Fortsatt er Det Kvindelige Læseselskab i Fredrikstad en svært aktiv og populær litteraturforening som retter seg mot kvinner. De har flere hundre medlemmer i dag og arrangerer mange foredrag og tiltrekker seg kjente forfattere. Vil du lese mer om denne foreningen kan du klikke her: http://www.leseselskapet.no/ Andre aktive leseforeninger i Norge: Leseselskapet Borg i Sarpsborg http://www.leseselskapetborg.no/ Bamble leseselskap i Bamble http://leseselskapbamble.blogspot.no/ Asker leseselskap i Asker http://askerleseselskap.123hjemmeside.no/